+47 973 23 017
SIRI
Som for så mange andre i hestemiljøet, så startet min interesse for hest tidlig. Jeg ropte etter hest fra bilen, skulle ri om det var mulighet og maste hull i hodet på mine foreldre og besteforeldre fra tidlig alder. Da jeg var 5 år fikk jeg ridekort på 10 timer, samt hjelm (med en fin strikk under haka) til jul. Som Mormor så fint sa det, "innen de timene er over så går hun lei vet du...". Over 30 år senere har ikke interessen avtatt nevneverdig.
Jeg startet som ung og lovende 5 åring der så mange andre Oslojenter startet, på shettisene på EKT på Ekeberg. Kjøreturen dit midt i rushtrafikken gjorde at jeg ganske snart skiftet over til rideskolen på Oslo Ridehus på Skøyen, før jeg endte opp ute i Sørkedalen. Jeg red i rideskole noen år, før jeg fikk ulike ponnier og hester på fôr. Jeg jobbet i stallen, ledet turer med rideskolehestene og fikk være med å trene galopphestene på stallen.
I 2000 fikk jeg min første egne hest, Lovejoy. Han ble kjøpt som spranghest, men fungerte strålende som førstegangspotet for en ung rytter. Hovedinteressen var lenge sprang, mest fordi jeg ikke fikk til så mye annet. "Måtte" jeg ri på banen var det enten mye frustrasjon eller satte enkelt på et par hjelpetøyler, eller red med hack, da gikk hesten fint i form. Jeg innså etterhvert at jeg måtte gjøre noe og bestemte meg så i 2008 for å "lære meg å ri".
På denne veien har jeg hatt mange inspirasjonskilder, og møtt mange fantastiske hestefolk på veien. De som har farget meg mest har vært Andrew Murphy, Arne Koets og Inger Helsing Hansen. I tillegg til hands on undervisning har jeg og lest mye litteratur og er stadig ute etter nye vinkler for å få en dypere forståelse av hvordan vi kan trene hesten på best mulig måte.
Min andre hest var Lusitanoen Bosco De Almeida. Han hadde mange problemer i kroppen sin og måtte tragisk nok avlives som 7 åring da vi ikke klarte å hjelpe han med smertene hans. Reisen med Bosco fikk meg interessert i andre måter å hjelpe hesten på, og jeg startet i 2016 på utdanning innen Kraniosakral terapi på hest, og ble fascinert over hvor mye vi kunne påvirke i kroppen til hesten.
Sommeren 2014 møtte jeg Finorio. Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk etter hest, men eier ønsket sterkt at jeg skulle ha han så jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Det viste seg at Finorio hadde ganske mange kroppslige utfordringer. Ser man på bilder fra han var føll kan man tenke at han trolig har fått en støyt under fødsel og at ting har utviklet seg feil allerede derfra.
Det betyr jo at jo mer jeg lærer, jo mer ser jeg av tidligere erfaringer jeg har gjort og hvordan jeg taklet de da og hvordan jeg ville gjort det nå. Dette er uvurderlig læring og jeg er Finorio evig takknemmelig og håper jeg kan gi han et så godt liv som mulig med de forutsettningne vi har.
Finorio har vært med på mange reiser både fysiske og psykiske. Da jeg flyttet til Tyskland, ble han selvfølgelig med på flyttelasset.
I 2018 flyttet jeg til Tyskland og bestemte jeg meg for å gå videre med denne fascinasjonen for kropp og behandling, og startet derfor studier ved the Vluggen Institute for Equine Osteopathy and Education. Dette studiet har gitt meg et helt nytt innblikk i anatomi og fysiologi, og ikke minst en enda dypere fascinasjon for nervesystemet og fascia. I juli 2022, etter en hektisk vår med non-stop lesing, bestod jeg både skriftlig og praktisk eksamen ved International Registry of Equine Osteopaths (IREO) og innehar tittelen EDO - Diplomacy of Equine Osteopathy, Osteopat på hest.
Trening og behandling henger sammen, du kan gjøre de hver for seg og få ganske gode resultater, men kombinasjonen er virkelig nyttig for hestene. Jeg utvikler meg stadig og er alltid på utkikk etter nye kurs og treninger innen disse temaene, som kan gi meg ny innsikt.
